Forced Proximity

Trope fungerer fordi den slår av hverdagen. Ingen avtale, ingen venninne som ringer, ingen vei ut. To mennesker som ellers ville unngått hverandre, sitter timevis overfor hverandre, og historien kan konsentrere seg helt om det som skjer mellom dem.

Kjennetegn: Det er en tydelig ytre grunn, et vær, et uhell, en kontrakt. Tiden er begrenset og telles, tolv timer, tre dager, en uke. Og trangheten tvinger frem berøringer som ingen har planlagt.

«Toget til Verona» er den rene formen: tolv timer uten avstigning med en fremmed som smiler for godt. I «Stormstille» går du glipp av den siste fergen og søker tilflukt hos en fyrvokter som ikke vil ha selskap. Og i «Snøen som holder oss» rekker forrådene i tre dager, og hytta er liten.