Tropes›Brorens beste venn
Trope · 18+

Brorens beste venn: når familien sitter med ved bordet

Han var alltid der. Derfor så du ham aldri. Helt nå.

Brorens beste venn, eller i speilformen den eldre broren til bestevenninnen, forteller om en tiltrekning i den innerste sirkelen som nettopp derfor ikke kan finne sted. Man leser det for dobbeltbelastningen: Man risikerer ikke bare et hjerte, men et vennskap og en familie på én gang. Hos Everglow bestemmer du hvor lenge familien ikke merker noe.
Den siste grensenUtdrag fraDen siste grensenDu spiller Valentina, 30 · Romance · Drama
Hva det handler om

Brorens beste venn

Du er brudens beste venninne, bryllupet finner sted på familiens landhotell i Toscana, og ved frokostbordet sitter Matteo, hennes eldre bror, som du kysset for åtte år siden i en stormfull natt. Han bærer fortsatt kjedet. I tre dager vil du ikke kunne unngå ham, og Sofia må ikke merke noe. Trope lever av omgivelsene. Tiltrekningen ville vært enkel hvis bare to mennesker var involvert; men her er det en tredje person som begge elsker og som begge ikke vil miste. Hver felles frokost er en prøve der tilskuerne ikke vet at de ser på. Og Matteo er ikke typen som gjør det enkelt; han observerer og tier, og begge deler er verre enn noen bemerkning.

Trope skiller seg fra stesøsken ved at det ikke er noe slektskap i veien, bare lojalitet. Fra forbudt kjærlighet i videre forstand skiller hverdagsligheten det: Det er intet løfte og intet ekteskap, bare en venninne som ville bli såret, og en bror som mener han har et ord med i laget. Nettopp derfor er trope så varm. Man har kjent hverandre i årevis, sittet på de samme festene, hørt de samme historiene. Spørsmålet er ikke om man passer sammen, men om man tør å si det uten at et familiebildet revner. Trope har en lykkelig slutt innebygd som er dyrere enn vanlig: Hvis det fungerer, har man ikke mistet venninnen, men delt med henne.

Hos Everglow tilhører helgen i Toscana deg, trekk for trekk. Du kan snakke om været ved frokosten og overse kjedet, eller du kan si setningen du har utsatt i åtte år, og Matteo husker at den kom fra deg. Også Sofia reagerer på det hun får med seg. Hvor nær dere kommer hverandre, om det er antydet eller tydelig, stiller du inn via intensiteten; historien forblir privat, uten profil og uten medlesere. Hver natt i Toscana er et eget kapittel, og tre netter er nok til å skrive om åtte år.

Slik begynner det

Utdrag: Den siste grensen

Kapittel 1 av «Den siste grensen», akkurat slik en leser åpner det første gang. Deretter er det hennes tur.

Den siste grensenKapittel 1

Sofia klemmer meg ved porten til landhotellet, og over skulderen hennes ser jeg ham. Matteo. Han bærer kasser fra en varebil, ermene brettet opp, og han ser ikke hit. Åtte år. Han vet at det er meg. Jeg ser det på måten han setter fra seg kassen på.

«Du bor i det blå rommet», sier Sofia, «ved siden av Matteo, jeg håper det er greit, det var det eneste som var ledig.» Det er greit. Det er overhodet ikke greit. Jeg smiler og sier at jeg gleder meg.

Jeg er fotografen på bryllupet, fordi jeg er den beste venninnen og fordi fotografering er det jeg kan. Jeg stiller skarp på oliventrær, på vinflasker, på brudens hender. Ikke på ham. Ikke en eneste gang på ham.

Til middagen sitter han overfor meg. Selvfølgelig. Bordet er langt, og familien er høylytt, og mellom oss står brød og olje og åtte års taushet. Han sier: «Valentina.» Jeg sier: «Matteo.» Det var hele samtalen.

Så griper han etter karaffelen, og ermet glir opp, og jeg ser kjedet. Sølv, tynt, med det lille anhenget jeg den gang så i neven hans, den natten med stormen, før han kysset meg. Han bærer det. Fremdeles.

Han merker at jeg ser. Han trekker ikke ermet ned. Han bare ser på meg, rolig, som en som har ventet lenge på en perrong og ikke lenger er sikker på om toget kommer.

Etter middagen står jeg i gangen foran det blå rommet. Døren hans er ved siden av, på gløtt, lys bak. Tre dager til bryllupet. Tre netter i denne gangen.

Gløtten er åpen. Du står foran den.
Ærlig talt

Hvem det er for. Og hvem ikke.

Dette er for deg hvis du

  • Du elsker familieselskaper som scene for det usagte.
  • Lojalitet som hinder interesserer deg mer enn fare.
  • Du liker menn som er stille oppmerksomme i stedet for høyrøstede.
  • Du vil selv velge når bestevenninnen får vite det.

Hopp over det hvis du

  • Du vil ha en tiltrekning uten tilskuere; Forced Proximity og Slow Burn er mer intime.
  • Familie i bakgrunnen begrenser deg under lesingen; Rockstar- eller Sport-romantikk foregår offentlig, men uten slektninger.
  • Du søker det skarpere tabuet; stesøsken.

Intensiteten bestemmer du selv, fra antydet til eksplisitt, og du kan endre den i hver fortelling. Det du ikke vil, skjer ikke: personen din beholder grensene sine.

Beslektede sjangere

Hvis du liker dette

Beslektede begreper

Ord du møter her

Vanlige spørsmål

Kort svar

Hva er trope Brorens beste venn?

Heltinnen forelsker seg i brorens beste venn, en mann som har vært en del av familien i årevis. Speilformen, den eldre broren til bestevenninnen, følger samme logikk: nærhet som alle ser, og følelser som ingen får se.

Hvorfor fungerer denne trope så godt?

Fordi omgivelsene leverer spenningen. Hvert familiemåltid blir en prøve, hvert blikk over bordet en fare. Og fordi mannen er kjent, trenger ikke historien å forklare hvorfor man stoler på ham.

Hvilken historie hos Everglow forteller dette?

«Den siste grensen» bringer deg som forlover til bestevenninnens bryllup, der broren Matteo venter. Katalogen vokser, og i en egen verden kan du også legge opp konstellasjonen klassisk.

Din første natt

Åtte år, et anheng, tre dagers bryllup.

I «Den siste grensen» er du Valentina, og Matteo sitter overfor deg ved den første frokosten i Toscana. Om du nevner anhenget, er din avgjørelse.

Begynn «Den siste grensen»Alle fortellinger

Kun for voksne fra 18 · privat og diskret · startsaldo inkludert