Pining

Det engelske ordet betyr en fortæring, en stille svekkelse. I romance er det drivstoffet i alle historier der en allerede elsker den andre lenge før den andre merker det. Leseren vet det før figuren, og denne vissheten gjør vondt på den beste måten.

Slik kjenner du igjen pining: minner en figur ikke slipper, et kyss, en sommer, en setning. Gjenstander som blir tatt vare på, et anheng, et brev, en reparert båt. Og blikk som vendes bort så snart de kan bli oppdaget.

I «Den siste grensen» bærer du minnet om et kyss i åtte år som en splint under huden, og han bærer fortsatt anhenget. I «To uker» elsket du din svigerinne allerede før hun giftet seg med broren din. Og i «To uker ved sjøen» reparerte stefaren din i hemmelighet en robåt som minner om alt som aldri ble snakket ferdig om.