Banter

Begrepet kommer fra engelsk og har ikke noe norsk ord som treffer helt. Kjekling høres for harmløst ut, krangel for alvorlig. Banter er begge deler på én gang: en måte å teste den andre på og samtidig vise at man lytter.

Kjennetegn: korte setninger, raske svar, ingen etterklang. Begge ler, som regel ikke høyt. Og før eller siden tipper en setning, blir stillere, alvorligere, og leken holder pusten et sekund.

Sommeren 1913, i «Kurhotell Skogro», foreskriver badelegen ro og hans assistent motsigelse – en ordduell mellom korsett og klasseskiller. I «Tre dager til familien» gir lekne ordvekslinger med den skarptungede Livia nedtellingen takten. Og ved Jærkysten i «Salte bølger» nøler en livredder fra Lisboa ikke med å si at hun kan mer enn deg.